Hitler og (det underlige) tilfellet Elser

Av Nikos Raptis

Johann Georg Elser ble født i den tyske landsbyen Hermaringen i 1903. Som fjortenåring kom han i lære på det lokale jernverkstedet, med dreiebenken som arbeidsplass. I 1922 besto han svenneprøven som møbelsnekker, og ble spesialist både som snekker og metallarbeider. De neste ti årene tilbragte han som omreisende håndverker. Noen ganger jobbet han i klokkefabrikker, andre ganger reparerte han møbler. I 1928-29 sluttet han seg til den militante kommunistgruppen "Rotfrontkämpferbund" (Rødfrontkjemperforbundet). Utover det å spille i messingkorpset deres deltok han ikke i aktivitetene til kommunistpartiet. Etter 1933 ble han ansett som eks-kommunist.

I 1938 ble Elser sterkt bekymret over München-avtalene, og vettskremt ved tanken på en ny verdenskrig, siden han hadde opplevd første verdenskrig som tenåring. På høsten samme år, 1938, bestemte den reserverte, fåmælte Elser seg for å drepe Hitler. Han planla drapsforsøket omhyggelig. Han samlet seg et lager av dynamitt, konstruerte en spesiell urmekanisme og gjemte innretningen sin i en tresøyle bak talerstolen i "Bürgerbräukeller" i München, der Hitler skulle tale 8. november 1939. Den årlige talen var for "de gamle kjemperne" til minne om "Kuppet" i 1923, som var blitt startet i den selvsamme "Bürgerbräukeller"

("Bürgerbräukeller" er en svær ølhall der tyskerne heller i seg enorme mengder øl i støyende vennskapelighet, og der de kvitter seg med det "brukte" ølet på rommelige pissoarer langs den ene enden av hallen, og med inngang direkte fra hallen.)

8. november 1939 holdt Hitler tale i "Bürgerbräukeller". Vanligvis varte talen til ca. kl 22, men den dagen forlot han møtet kl 21.07 for å rekke spesialtoget sitt. Bomben eksploderte kl 21.20, og den ødela halve hallen, drepte sju mennesker og såret sekstitre. Neste dag påsto Hitler at en "indre stemme" hadde gitt ham beskjed om å komme seg ut, og samme dag besluttet han å sette i gang en offensiv vestover! Elser ble arrestert samme kvelden ved grensen mot Sveits, brakt til Gestapo i Berlin osv. Til slutt ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen som "Hitlers spesialfange". Han fikk en høvelbenk og fikk lov til å lage det han hadde lyst til. I 1944 ble han flyttet til Dachau, og holdt i live, muligens i håp om å ble brukt i en utstillingsrettssak etter krigen. 9. april 1945, bare 29 dager før tyskerne kapitulerte, ble han myrdet av Gestapo etter en hemmelig ordre fra Himmler, og hans død ble offisielt tilskrevet et alliert bombeangrep.

Tilfellet Elser er ukjent, og ikke bare blant vanlige folk . Det finnes nesten ingen ting i bøkene til forskere med spesialkunnskap om Hitler og nazismen. For eksempel nevnes ikke Elser ved navn i boka til Ian Kershaw, professor ved universitetet i Sheffield i England ("The Hitler Myth," Oxford, 1987; "Popular Opinion & Political Dissent in the Third Reich," Oxford, 1983). Men i et ferskt intervju i det tyske magasinet "Der Spiegel" ble Kershaw spurt om Elser var en helt den gangen, og han svarte at Elser er "ganske sikkert en av de få (heltene), kanskje fordi han var en outsider. Elser er ikke en politisk person, han ønsket ganske enkelt å drepe Hitler og får slutt på krigen. Sammenliknet med nazioffiserene som nøler gang på gang er Elser en lysende skikkelse." (Der Spiegel, 34/2000, s.58)

Tyskerne har holdt Elsersaken skjult i mer enn 60 år. Men det finnes unntak. Ett unntak representerer den 53-årige kunstneren Wolfram Kastner i München. Hans innsats som maler har som mål å "gjøre synlig det som folket ikke ønsker å se." For å gjøre Elsers handling synlig spraymalte Kastner 8.november 1999 på fire ulike steder i München en setning hentet fra rettsreferatet fra Elsersaken: "Jeg ønsket med min handling å forhindre mer blodsutgytelse." Dette var Elsers ord. Ett av stedene var monumentet som er tilegnet "Motstand mot nazistene". Monumentet består av en svart steinblokk der navnene til dem som sloss mot nazismen er inngravert. Elsers navn er ikke blant dem! Kastner sprayet Elsers navn på monumentet med hvit maling. Neste dag holdt tyskeren Rolf Hochhuth en forelesning i Bayerns kunstakademi. Tittelen på forelesningen var " Johann Georg Elser den mest ensomme blant oss tyskere."

Det kan se ut som om det i tilfellet Elser fortsatt er en del ting som har krav på å bli "synlige", eller å bli analysert mer grundig. Hva ville ha skjedd dersom Elser hadde klart å eliminere Hitler? Ville nazistyret (som var støttet av USA på tjue- og trettitallet) ha funnet en erstatning for Hitler og fortsatt den andre verdenskrig? Kan et enkeltmenneskes (Elser) handlinger ha en så kolossal virkning at den andre verdenskrig blir stoppet?

PS: Hvem kommer til å lage en film om tilfellet Elser?

ZNet Commentary, 17. desember 2000. Oversatt av Helge Hasselgreen